På tokt

Det er så gøy å komme over glemte bilder som vekker gamle minner. Her er ett. Vi husker den artige ferden gjennom en farlig villmark sent på kvelden. Nesten natt.

Vi ble døpt Store Brun og Lille Brun og lusket rundt med godt mot. Ja, så farlig og skummelt var det nå ikke. Bare to små indianere som drev skøy og hadde det utrolig morsomt!

Drømmer i vårsola

Jeg ønsker jeg var denne lille spiren i dag, som strekker seg mot den varme sola. Se så fredfull og vakker den er, vokser seg større og større.

Siden jeg ikke er den spiren, ønsker jeg at jeg hadde en liten veranda som jeg kunne sitte og slikke sol på nå. Legge føttene opp på gelenderet og duppe av.

Siden jeg ikke har en veranda, lager jeg meg fire brødskiver med leverpostei og agurk, og en stor kopp varm kakao og ser en film. Og siden jeg ikke har ski, later jeg som om jeg nettopp kom inn døra etter en deilig skitur, med røde roser i kinnene (akkurat som jeg gjorde da jeg var liten før jeg fikk servering).

Sukk.

Mektig

Nidarosdomen ble lyssatt av kunstnere i forbindelse med ISFIT i forrige uke. Det var nydelig å se på.

Samme kveld spilte Magnet inne i domen. Fantastisk lyd! Lyssatt i rødt og blått, og levende lys. Nesten litt skummelt...
Nidarosdomen ble mektigere enn ellers den kvelden.

Løp eller bli hos han

Disse mennene kan være redningen, men i det siste har en av dem plaget meg. Kvart over åtte om morgenen blinker han til meg mens jeg ser pensumfilmene. Distraherende.

Han her imidlertid, var bare skjønn i vårsola.